2.3.7

Selgeren er en næringsdrivende som har solgt teltet til Trine som forbruker. Tvisten skal derfor løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven, se § 1.

Trine har satt fram et krav om heving
En nødvendig forutsetning for å kunne heve, er at reklamasjonsretten ikke er tapt på grunn av § 27. Etter denne bestemmelsen må Trine reklamere på teltet innen rimelig tid etter at feilen ble eller burde blitt oppdaget. Mangelen ble oppdaget etter fire dager av ferien. Dette kan tidfestes til 29. juni. Trine kom hjem i juli og tok kontakt med selgeren straks etter 25. juli. Vi kan derfor gå ut fra at hun reklamerte innen to måneder som alltid er å regne som innen rimelig tid i henhold til § 27(1). Trine har derfor overholdt den relative reklamasjonsfristen.

Den absolutte reklamasjonsfristen på to eller fem år er ikke tvistetema. Vi kan derfor legge til grunn at alle reklamasjonsfrister er overholdt.

De materielle kravene for å få hevet kjøpet, framgår av § 32. Det kreves en mangel som ikke er vesentlig. Hva som er mangel, avgjøres av reglene i § 15, jf. § 16. Det sentrale her er § 15(1) bokstav b som sier at varen skal være i samsvar med det forbrukeren kan forvente. Dette betyr i praksis en skjønnsmessig vurdering der varens art, pris og vanlige egenskaper er vurderingstemaer. Trine må kunne forvente at teltet gir rimelig beskyttelse mot regnvær. Når teltet lakk som følge av manglende impregnering, har det i utgangspunktet en mangel. Det er ingen tvil om at en slik mangel er «ikke uvesentlig».
Selgeren har innvendt at Trine burde undersøkt teltet før hun tok det i bruk. Selgeren sikter her til § 16(3) der det heter at forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende som en mangel noe hun kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet. Reglene gjelder for såkalte synlige feil som burde vært oppdaget før bindende avtale blir inngått. Det kan ikke forlanges at en forbruker skal sjekke på forhånd om et telt tåler vann. Forholdet rammes derfor ikke av § 16(3).

Trine kan heve kjøpet.

Trine krever erstatning for vannskadet iPad
Selgerens erstatningsansvar for tap forårsaket av mangel, er regulert av § 33(1). Erstatningens omfang kan her bli bestemt av §§ 52 og 54.

Vannskade på elektronisk utstyr som en campingturist har med seg, er antakelig en påregnelig følgeskade, jf. § 52(1) andre punktum. Den som leverer et telt som ikke tåler vann, må kunne se for seg at klær, elektroniske produkter og annet utstyr kan bli skadet som følge av mangelen. Selgeren kan trolig likevel bli reddet av § 54 som pålegger forbrukeren plikt til å begrense tapet. Når Trine ser at det renner vann inn i teltet, bør hun beskytte slike ting som en iPad, for eksempel ved å legge den i en plastpose. Dette har Trine forsømt, og hun må derfor bære tapet.

Trine har ikke krav på erstatning.

2.3.8

Katrine er forbruker og selgeren er i oppgaven omtalt som «forretningen». Det antas derfor at kjøpet er et forbrukerkjøp, og tvisten skal løses med forbrukerkjøpsloven.

Katrine har krevd ny telefon. Dette er et krav om omlevering, jf. forbrukerkjøpsloven § 29(1).

En forutsetning for å nå fram med kravet, er at det ble reklamert i tide. Katrine reklamerte «raskt» etter at hun oppdaget mangelen. Den relative reklamasjonsfristen i § 27 antas derfor for å være overholdt. Etter denne regelen har Katrine minst to måneder på seg for å reklamere etter at mangelen ble oppdaget.

Mobiltelefonen ble kjøpt i januar 2012, og det ble reklamert i februar 2014. Det er mer enn to år etter kjøpet. Den absolutte reklamasjonsfristen etter § 27(2) er imidlertid fem år når tingen eller deler av den, er ment å vare i vesentlig mer enn to år ved vanlig bruk. Det er klart at kretskortene i en mobiltelefon må forventes å vare vesentlig mer enn to år. Dette kan underbygges med RT-2007-1274 (Mobiltelefondommen). Høyesterett la i denne dommen til grunn at en mobiltelefon må forventes å vare minst 3–4 år, og det er vesentlig mer enn to år. Vi kan derfor anta at Katrine har en absolutt reklamasjonsfrist på fem år. Det er derfor reklamert i tide.

Feilen må ikke skyldes feil bruk fra Katrines side. Det går fram av § 26 at feilen ikke må skyldes forbrukeren eller forhold på hans side. Oppgaven beskriver dette som en mulighet. Dersom telefonen er brukt i strid med brukerveiledningen, er det selgeren som må ha bevisbyrden for at feilen skyldes forbrukeren. Det trengs bevis. Spekulasjoner fra selgers side er ikke nok. Jeg konstaterer derfor at feilen ikke skyldes Katrine.

Omleveringskravet bygger på § 29(1). Det følger av § 29(3) at selgeren kan tilby retting. Han kan gis to rettingsforsøk, jf. § 29(2). Det er imidlertid ikke opplyst at selgeren har kommet med et slikt tilbud. Vi kan derfor legge til grunn at telefonen har en mangel, og at Katrine har krav på ny telefon.

2.3.9

Hinna er forbruker og selgeren er næringsdrivende. Kjøpet er derfor et forbrukerkjøp som er regulert av forbrukerkjøpsloven, jf. § 1.

Spørsmålet om det ble reklamert i tide
Mangelen ble oppdaget på den første skituren den 15. desember. Reklamasjonen kom 14. februar. Etter forbrukerkjøpsloven § 27(1) må Hinna reklamere innen rimelig tid etter at mangelen oppdages, og rimelig tid er aldri kortere enn to måneder. Hun reklamerte en dag før fristen på to måneder gikk ut. Hinna reklamerte derfor i tide.

Spørsmålet om hun kan få nye ski
Hinna kan kreve nye ski hvis vilkårene i § 29(1) er oppfylt. Omlevering forutsetter at skiene hadde mangel i forbrukerkjøpslovens forstand, jf. § 16, jf. § 15. Det er da en forutsetning at mangelen var til stede på kjøpstidspunktet, jf. § 18(1).

Oppgaven gir ikke opplysninger om tidspunktet for når ripa oppstod. Etter at Hinna tok skiene i bruk, har hun en tung sak å bevise hvis hun hevder at ripa var der allerede på leveringstidspunktet. På grunn av slike bevisproblemer har § 18(2) en bevisregel som sier at mangler som viser seg innen seks måneder formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Hinna oppdaget riktignok mangelen før fristen på seks måneder gikk ut, men hun kan likevel ikke nyte godt av denne regelen. Det skyldes at seksmånedersregelen ikke gjelder hvis formodningen er «uforenlig med varens eller mangelens art». Nettopp dette er vel tilfellet her. Riper i skia skyldes normalt bruken og kan ikke formodes å ha vært til stede ved en levering for to måneder siden.

Hvis det kan bevises at skiene hadde riper allerede ved leveringen, vil Hinna få medhold i at ripa er en mangel i henhold til § 16, jf. § 15, som gir rett til omlevering etter § 29. Det antas at omlevering er mulig og ikke påfører selgeren urimelige kostnader.

Det kan også argumenteres med at ripa i den ene skia ikke kan gjøres gjeldende som mangel, jf. § 16 (3) fordi den burde vært oppdaget på forhånd. Det er tvilsomt at det kan forlanges at en slik mangel burde vært oppdaget av forbrukeren når man kjøper nye ski. Kjøperen må kunne forvente at nye ski blir levert uten riper, jf. § 15(2) bokstav b. Når ski blir solgt som nye, har ikke forbrukeren samme undersøkelsesplikt før kjøpet som ved eventuelt kjøp av brukte ting.

Konklusjonen blir at Hinna ikke får medhold, men blir det bevist at mangelen var til stede da skiene ble levert, får hun likevel medhold.

2.3.10

Tvisten dreier seg om et forbrukerkjøp siden kjøperen er forbruker og selgeren er en forretning. Rettsspørsmålene drøftes derfor på grunnlag av forbrukerkjøpsloven, jf. § 1

Reklamasjonsspørsmålet
Reklamerte Inga i tide? Etter forbrukerkjøpsloven § 27 må hun reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget eller burde blitt oppdaget. Hun reklamerte straks etter at hun oppdaget mangelen i desember 2014. Spørsmålet blir så om hun burde oppdaget mangelen allerede vinteren 2013/14. Hvis det var så lite snø den vinteren at freseren ikke ble brukt, kan det ikke forlanges at Inga burde oppdaget feilen allerede i 2014. Hun har derfor ikke tapt retten til å reklamere.

Hevingsspørsmålet
Grunnlaget for å kreve kjøpet hevet framgår av forbrukerkjøpsloven § 32. Etter denne regelen er vilkåret for å heve kjøpet at tingen har en mangel som ikke er uvesentlig.

Spørsmålet om mangel avgjøres på grunnlag av forbrukerkjøpsloven § 16 (1) a) og § 15 (2) a) og b). Inga har krav på en snøfreser som svarer til det man har grunn til å forvente med hensyn til holdbarhet og andre egenskaper. Hvis snøfreseren kaster snøen mye kortere enn snøfresere flest i denne prisklassen, foreligger det en mangel. Det framgår også av faktum at freseren ikke har de egenskapene den skal ha ifølge de opplysningene som er gitt i bruksanvisningen, jf. § 16 c. Ut fra dette kan vi også legge til grunn at freseren har mangel.

Siden snøfreseren nesten ikke kan brukes til sitt formål, og ikke har de egenskapene som følger av bruksanvisningen, må vi konstatere at snøfreseren oppfyller vilkåret i § 32 for å heve kjøpet. Inga må av den grunn kunne velge å avvise selgerens tilbud om prisavslag.

Inga har krav på hele kjøpesummen tilbake mot å levere snøfreseren tilbake til kjøperen, jf. forbrukerkjøpsloven § 49. Vi kan ikke se at det i dette tilfellet foreligger saklig grunnlag for å innrømme fradrag på grunn av den minimale bruken, jf. § 51 c.

2.3.11

Læreren har løsningsforslag

2.3.12

Læreren har løsningsforslag

2.3.13

Læreren har løsningsforslag

2.3.14

Læreren har løsningsforslag

2.3.15

Læreren har løsningsforslag

2.3.16

Læreren har løsningsforslag

2.3.17

Læreren har løsningsforslag

2.3.18

Læreren har løsningsforslag